Håp

Jeg driver og leser om håp.

Skriver nemlig en oppgave om det. Håpets betydning for et menneskeliv.

Det står mye interessant om håp rundt omkring. Sjekket noen blogger og artikler på nettet.

Plutselig, i det jeg leste det velkjente oppmuntringsitatet "Så lenge det er liv er det håp", slo en tanke ned i meg. Er det ikke heller omvendt? For uten håp mister man lysten, kraften til å leve, gjør man ikke?

Vi mennesker trenger noe å håpe på, noe å lengte etter, noe å tro på. Vi trenger noe som gjør at vi vil våkne opp til en ny dag. Mot og vilje til å gå inn i et nytt år. Håpet er livsviktig. Det skaper mening når alt er meningsløst. Det er en kilde til styrke i hverdagen.

Mitt håp er Jesus Kristus, som elsket menneskene, og åpnet veien til Gud.


Hva er ditt håp?

Vente

Vi venter alltid på noe. På ferie. Lønn. Resultater. Noe godt. Bursdager. Middag. Venner. Og akkurat nå venter de fleste på jul. Hva er det egentlig med denne høytiden, som gjør at den rommer så mye forventning og glede, men for noen også skuffelse og gråt?


I utgangspunktet er det en markering av inkarnasjonen av Jesus Kristus, Guds sønn. Han som kom ned til jorden, ikke for å dømme den, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. Vi feirer at Han kom til oss.


I Norge i dag handler julen om mye annet. Den handler om å gi og få, om familie, tradisjoner, glede, fred og lykke. Alt dette, og mere til, rommer den gaven som ble gitt menneskeheten en gang for ca. 2000 år siden. Likevel strever mennesker i dag med å oppnå en tilstand av lykke. Den er verken fullkommen eller vedvarende. Stress og forventningspress fører sjelden til glede og fred. Høytiden har en tendens til å bringe frem enten det beste eller det verste i menneskene. Mange opplever julen som den mest idylliske tid på året, men i noen hjem er julen preget av alkoholisme og vold.



Mens vi venter kan vi kanskje gjøre noe? Å gi av sin tid og oppmerksomhet kan for mange være en mer verdifull gave enn et vakkert smykke. Dette utfordrer meg. Til å bruke mer tid på menneskene rundt meg. Til å våge å bry meg om dem. Til å dele livet mitt med dem.

Øyeblikk

Det finnes stunder som bare må nytes
Tider da stillheten må råde
Ordene blir overflødige og flate
Det er behagelig å bare være
og slippe opp for tomme ord
La minuttene vandre
Mens vi sitter der og ser på hverandre

Telefonskrekk

Jeg er en meget snakkesalig jente, om jeg først kommer igang.

Jeg tror de fleste som kjenner meg kan si seg enige i det.

Sånn er det nå engang jeg er skapt=)



Men visste du at jeg har total telefonskrekk?

Det skumleste jeg vet er å ringe.

Det være seg for å avbestille en tannlegetime, eller spørre noen om noe.

Det er like skummelt å ringe fremmede som kjente.

Jeg kan utsette en telefonsamtale i det evindelige.

Og det er faktisk det jeg holder på med akkurat i dette øyeblikk.

Det verste er at jeg fortsetter, selv om jeg har innsett det.

Jeg vil ikke ringe.

Kan jeg sende en mail i stedet?

Søvnløs i Tromsø

Dette handler egentlig bare om noe så enkelt som tålmodighet.

Og kontra - utålmodighet, på grensen til frustrasjon.

Å være tålmodig er ikke alltid lett.

Særlig ikke når det er innen et ubegrenset tidrom, og det er uklart hva man egentlig venter på.

Det er spesielt utfordrende når det er uvisst om det i det hele tatt ER noe og vente på.

Men, om du derimot har et håp om at det er noe å vente på, så er det en annen sak. Det kan fortsatt være vanskelig, men ikke uutholdelig.

Noen ganger er det vanskelig å sove.

Det er befriende å kunne legge seg ned med et smil, og bare være tålmodig.

Snødager

Det er deilig å måke snø av og til.
Det er deilig å rulle rundt i snøen.
Snø lukter veldig godt.
Lufta blir så frisk,
og det er så fint og lyst med det hvite overalt.
Det er fint med snø i håret.
Jeg liker snø.

Bli noe

Jeg ville bli noe.

Fisker eller brannmann.

Eller politi, eller prinsesse.

Nå vet jeg ikke riktig.

Det er ikke like lett å drømme i dag.

Det er ikke det samme nå.

Jeg vil gi noe.

Livet

Hvorfor kan ikke bare livet være enkelt.

Det spurte jeg om i dag:
Hvorfor er ikke livet enkelt?

En smart person svarer: Da ville livet vært kjedelig.


Jeg sier: Hvorfor skulle et enkelt liv nødvendigvis bety et kjedelig liv?


Kan ikke en ting være både spennende og enkelt på samme tid -

sånn som mandariner?



neinei, jaja.

Håja, sommeren 07
Båttur for å feire mine 18 år.

Lørdagskveld

Så var det lørdag...
Denne helga har jeg besøk av Hanne.
Hun er morsom.
Egentlig er jeg stuptrøtt, men nå sitter jeg plutselig her og lager meg en blogg.
Hvorfor? Vel.
Det må være den smittende energien fra min venn som har grepet meg for et øyeblikk eller to.
Hun er morsom.