Vente

Vi venter alltid på noe. På ferie. Lønn. Resultater. Noe godt. Bursdager. Middag. Venner. Og akkurat nå venter de fleste på jul. Hva er det egentlig med denne høytiden, som gjør at den rommer så mye forventning og glede, men for noen også skuffelse og gråt?


I utgangspunktet er det en markering av inkarnasjonen av Jesus Kristus, Guds sønn. Han som kom ned til jorden, ikke for å dømme den, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. Vi feirer at Han kom til oss.


I Norge i dag handler julen om mye annet. Den handler om å gi og få, om familie, tradisjoner, glede, fred og lykke. Alt dette, og mere til, rommer den gaven som ble gitt menneskeheten en gang for ca. 2000 år siden. Likevel strever mennesker i dag med å oppnå en tilstand av lykke. Den er verken fullkommen eller vedvarende. Stress og forventningspress fører sjelden til glede og fred. Høytiden har en tendens til å bringe frem enten det beste eller det verste i menneskene. Mange opplever julen som den mest idylliske tid på året, men i noen hjem er julen preget av alkoholisme og vold.



Mens vi venter kan vi kanskje gjøre noe? Å gi av sin tid og oppmerksomhet kan for mange være en mer verdifull gave enn et vakkert smykke. Dette utfordrer meg. Til å bruke mer tid på menneskene rundt meg. Til å våge å bry meg om dem. Til å dele livet mitt med dem.